Going to South America

Hallois igjen folkens!

Da har vi forflyttet oss over til neste land – vi sitter for oeyeblikket paa en fortaus-internett-kafe i Quito, Ecuador. Vi floey hit idag tidlig etter en sen kveld ute paa byen med gjengen igaar. Siste kveld man hadde mulighet til aa henge sammen, og det ble behoerig benyttet Dette resulterte i to troette typer paa vei til Quito idag, men naa er vi altsaa her.

Det har skjedd en del siden forrige post. For aa begynne paa starten har vi gjennomfoert den fryktede Inca Trailen. 42 km over 4 dager, hvor spesielt dag 2 skulle vaere vanskelig. Lettere nervoese satte 15 eventyrere seg inn i bussen onsdag 9/7 med kurs for km 82 av togruta som gaar helt opp til Machu Picchu. Vi hadde blitt briefet paa forhaand i forhold til pakking og lure tips og triks. Vi gaar nemlig ikke helt alene paa turen, i teamet vaart var det 19 baeree og 2 kokker. De bar henholdsvis 25 og 17 kilo hver. Selv baerte vi kun vaare dagstursekker som veide omtrentlig 5 kilo. Dette gjorde sitt til at turen forloep seg rimelig mye enklere. Den foerste dagen var en typisk oppvarmingsdag, vi gikk i en 6-7 timer med totalt omtrent 600 meter stigning. Gruppa var i fin form, mye takket vaere de omtalte baerere og kokker (det er utrolig kjekt og komme fram til lunsj som er ferdig laget, servert i et flott telt ). Dag 2 skulle vi opp det saakalte Dead Woman´s pass, dette er en sammenhengende stigning paa 900 meter som tok oss fra 3300 meter og opp til turens hoeyste punkt paa 4200 meter. Vi la i vei i fin fart, og spesielt Roar, heretter kun omtalt som Ice Man i gruppa hadde ogsaa fin fart over toppen. Vi i foerste gruppe naadde toppen etter ca 2.5 timer. Godt fornoeyd med oss selv, men enda mer fornoeyd med baererne vaare, fantastisk gjeng! Paa toppen ble de obligatoriske gruppebildene tatt foer det bar nedover i “lavlandet” igjen. Vi skuille ned paa ca 3500 foer vi skulle opp til 3800 igjen. Dagen forloep bra og det var 15 troette turdeltagere (og sikkert 21 troette hjelpere) som sovnet stille inn den kvelden. Dag 3 var en kort dag paa kun 4 timer – men vi hadde naa kommet oss ned i “cloud forest”. Terrenget skiftet med et karakter fra karrig fjellandskap til frodig jungellignende landskap. Temperaturen steg ogsaa, og det var som om vi var paa en helt ny plass. Fikk ogsaa med oss to flotte Inca-ruiner hvor vi var nesten helt for oss selv. Fascinerende hvordan de har utnyttet fjellsidene til aa bedrive jordbruk. (Intern: Glorudsbakken blir plutselig ikke saa bratt lenger ).

Dag 4 var den store dagen, vi stod opp 0350 for aa vaere foerst opp til Sun Gaten, og dermed postkort-bildet av Machu PIcchu. 0530 travet vi i vei for aa naa maalet en liten time lenger fram. Vi startet som gruppe 3 fra checkpointet, men tetgruppen bestaaende av hare Emma Hickie fra Australia, mannen hennes Adrian Blake og Roar og meg tok raskt igjen ei gruppe. Den siste gruppa tok vi igjen i stigningene opp mot Sun Gaten. Det hele utviklet seg til et race opp de siste trinnene opp trappa. Ice man (Roar) kjempet en innbitt kamp mot en svenske som tok i bruk ufine triks i ren Blodstrupmoen-stil. Men Ice man viste seg som den kjempen han er og kom foerst opp! Men vel oppe saa vi ikke en dritt. Taaka laa tett over Inca-byen. Vi ble allikevel lovet at den skulle lette og etter hvert som resten av gruppa tok oss igjen lettet det gradvis, og innen vi hadde kommet oss ned til selve Machu Picchu hadde det saa godt som lettet fullstendig. Og for et skue som ventet oss, byen er virkelig flott og mye stoerre enn de andre ruinene vi hadde sett. Vi ble fortalt at byen opprinnelig ble brukt for aa ha som opplaeringssted og senere offersted for unge jomfruer (relativt makabert). Men dette resulterte i en rekke flotte templer og andre bygninger. Hele gruppa var skjoent enig om at det hadde vaert en flott tur, som ikke hadde vaert saa vanskelig som framstilt, ikke minst takket vaere baererne og kokkene vaare. De gjoer dette til en luksus-tur!

Etter en hviledag i Cuzco vendte vi som nevnt nesen mot jungelen. Endelig skulle vi faa litt varme i kroppen. Vi tok fly til Puerto Maldonado, og varmen som moette oss var akkurat som forventet. Rundt 32 grader og ca 95 % luftfuktighet. Etter en times busstur og 2 timer paa elva Tambopato kom vi fram til Tambopato jungle lodge. Som resten av turen var det ogsaa her all mulig komfort – med god mat, bar paa stedet og varmt og kaldt vann i bungalowene vaare. Vi “delte” bungalow med vaare etter hvert gode venner og naboer Emma og Adrian. For aa see dyrelivet maatte vi ut om kvelden. Foerste kveld ble brukt for aa se etter insekter, edderkopper og aper. Jepp, jeg har noen “flotte” edderkopp-bilder som ligger og venter. Vi fikk ogsaa med oss noen flotte nattaper som hoppet rundt i traerne over oss. Neste dag var kveldsutflukten Cayman-spotting. Dette er smaa krokodiller som finnes langs elvebreddene. VI saa noen, men de oppholdt seg stort sett i vannskorpa, med kun nese og oeyne over vannet.

Vet ikke helt om jeg er saann kjempefornoegd med dette oppholdet. Hadde trudd vi skulle sett mer, spesielt papegoeyer. Men det er fullt mulig at det er vi som begynner aa bli bortskjemte Vi har vel egentlig ikke hatt noe aa klage paa saalangt paa turen.

Etter ankomst Lima igjen fra jungelturen ble det altsaa avskjedsfest med gjengen. Dere kommer nok ikke til aa lese dette, og ingen av dere forstaar norsk, men TUSEN TAKK for at dere har gjort turen uforglemmelig for oss begge. Vi har hoert rykter om slaasskamper bland andre grupper, dette var aldri noe tema for oss. Takk ogsaa til turleder David. Du er en underlig skrue, men du ordner absolutt alt, og har et humoer som er vanskelig aa overgaa! Takk, bitch

Naa er vi igang med siste etappe av eventyret. Vi joiner opp med en ny GAP-gruppe i morra for aa reise til Galapagos – mye moro gjenstaar med andre ord! Ha det fint dere hjemme i Norge, og vi sees om ca 10 dager Og om noen skulle lure paa om de burde teste ut Soer-Amerika, saa kan vi trygt anbefale det Till next time