Going to South America

Hei og haa folkens!

Da var reisefoelget trygt tilbake fra Galapagaos-oeyene. Vi befinner oss for tiden i Quito, Ecuador, en liten times kjeoring soer for ekvator. De par siste dagene har gaatt med til restitusjon etter turen til Galapagos.

19. juli satte vi nesa mot disse sagnomsuste oeyene som ligger i havgapet utenfor Ecuador. Flyturen gikk fra Quito, via Guayaquil til Baltra. Her ble vi tatt imot av vaar lokale guide Victor Mendia. Deretter var det bare aa installere seg i baaten Gap Adventurer IV, eller Lobo del Mar II som den het paa spansk. Turen vi var med paa gikk over 3 netter paa baat (noe som etter hvert skulle vise seg aa vaere nok ) Etter en kort briefing ombord paa baaten, var det klar for turens foerste snorkletur. Siden ingen av oss hadde forsoekt dette noe saerlig foer ble det litt fomling i starten, men etter hvert fikk vi det naa saann brukbart til. Vi skal vel ikke skryte paa oss at vi fulgte racerne fra New Zealand, men vi saa allikevel en hel masse fargerike fisk, en flott start paa turen, syntes vi begge.

Vel ferdig med snorkling ventet lunsj paa baaten. I likhet med all annen oppvartning paa denne ferien, var den foersteklasses. Bordene var dekket med hvit duk og rett ved siden av stod det et flott buffetbord. Grunnet en heller lumsk mage for min del (Anders), ble det ikke det helt store naeringsinntaket, men godt var det det vi spiste. Roar traff foroevrig for foerste gang paa turen en person som spiste mer enn seg .

Dagene paa Galapagos fortonet seg mye likt denne foerste dagen, det var lagt opp til to snorklinger per dag, samt en eller to landhogg i tillegg (samtidig med snorkling). Vi syntes det var bra foerste dagen, men det tok seg virkelig opp den foerste hele dagen (dag 2). Dette var trolig den beste snorklingen vi hadde (rett meg om jeg husker feil her, Roar ). Vi kastet oss ut i vannet, og nesten umiddelbart dukket det opp store fiskestimer, sjoeloever, hai og ogsaa de beroemte havskilpaddene. Dette er vanskelig aa beskrive, og maa nesten oppleves selv. Jeg tok meg i aa vinke farvel til en hai som svoemte rolig 4 meter under meg paa havbunnen. Men det var allikevel ikke bare i havet vi fikk store naturopplevelser. Vi kom utrolig tett innpaa alle de dyrene vi kun hadde haapet aa se paa forhaand. Et knippe av dyrene vi kom innen 0.5 meters rekkevidde er: haviguana, bluefooted boobies, sjoeloever, havskilpadder opp til 250 kilo og albatross. Det var rett og slett imponerende hvor lite de brydde seg om oss. Det virket nesten som om noen av de poserte for oss i det vi kom forbi. I tillegg til dette saa vi ogsaa flyvefisk bli jaget og spist av sjoeloever og delfiner som svoemte rett foran baugen paa baaten. Vi har tatt en god del bilder begge to, og vi satser paa aa faa lagt ut noen av disse, da de sier mye mer enn det skrevne ord.

En liten ting som vel boer nevnes er at baaten vi hadde duvet ganske saa mye, noe som resulterte i mange troette tryner paa morgenkvisten. Det var tydelig at folk, oss inkludert, ikke var vant til sjoens underfundigheter. Dette la dog ingen stor demper paa opplevelsen. Takk gaar til et flott crew som gjorde turen mulig for oss 16 turistene ombord.

Etter ankomst Quito har vi som sagt tatt det med ro. Roar er for oeyeblikket paa sykkeltur i naerheten av verdens hoeyeste aktive (ikke veldig aktiv naa) vulkan, Cotapaxi. Jeg valgte aa ta en hviledag for aa proeve aa bli litt bedre av en hersens forkjoelelse jeg har paadratt meg. Det er rart med det, vi har begge kommet oss gjennom begge GAP-turene uten nevneverdige problemer, men etter at vi var ferdig ser det ut til at kroppen slapper litt av og blir mer mottakelig for sykdom. Men det er ingen fare med noen av oss!

I morgen drar vi til Lima, for saa a sette kursen mot gamlelandet paa soendag. Noe er nevnt i denne bloggen, men mye er ogsaa sikkert uteglemt i forhold til turen vi har vaert paa. Men vi diskuterte litt igaar og vi ble skjoent enig om at vi har vaert med paa et eventyr vi aldri kommer til aa glemme. Opplevelsene, minnene og ikke minst de herflige menneskene vi har moett kommer vi til aa huske i all tid (det hjelper jo ogsaa med en ca 2200 bilder ). Dra paa tur, jeg er helt sikker paa at det gjoer en bedre rustet til aa takle hverdagens stress og mas.