Da var reisefoelget trygt tilbake fra Galapagaos-oeyene. Vi befinner oss for tiden i Quito, Ecuador, en liten times kjeoring soer for ekvator. De par siste dagene har gaatt med til restitusjon etter turen til Galapagos.

19. juli satte vi nesa mot disse sagnomsuste oeyene som ligger i havgapet utenfor Ecuador. Flyturen gikk fra Quito, via Guayaquil til Baltra. Her ble vi tatt imot av vaar lokale guide Victor Mendia. Deretter var det bare aa installere seg i baaten Gap Adventurer IV, eller Lobo del Mar II som den het paa spansk. Turen vi var med paa gikk over 3 netter paa baat (noe som etter hvert skulle vise seg aa vaere nok ) Etter en kort briefing ombord paa baaten, var det klar for turens foerste snorkletur. Siden ingen av oss hadde forsoekt dette noe saerlig foer ble det litt fomling i starten, men etter hvert fikk vi det naa saann brukbart til. Vi skal vel ikke skryte paa oss at vi fulgte racerne fra New Zealand, men vi saa allikevel en hel masse fargerike fisk, en flott start paa turen, syntes vi begge.

Vel ferdig med snorkling ventet lunsj paa baaten. I likhet med all annen oppvartning paa denne ferien, var den foersteklasses. Bordene var dekket med hvit duk og rett ved siden av stod det et flott buffetbord. Grunnet en heller lumsk mage for min del (Anders), ble det ikke det helt store naeringsinntaket, men godt var det det vi spiste. Roar traff foroevrig for foerste gang paa turen en person som spiste mer enn seg .

Dagene paa Galapagos fortonet seg mye likt denne foerste dagen, det var lagt opp til to snorklinger per dag, samt en eller to landhogg i tillegg (samtidig med snorkling). Vi syntes det var bra foerste dagen, men det tok seg virkelig opp den foerste hele dagen (dag 2). Dette var trolig den beste snorklingen vi hadde (rett meg om jeg husker feil her, Roar ). Vi kastet oss ut i vannet, og nesten umiddelbart dukket det opp store fiskestimer, sjoeloever, hai og ogsaa de beroemte havskilpaddene. Dette er vanskelig aa beskrive, og maa nesten oppleves selv. Jeg tok meg i aa vinke farvel til en hai som svoemte rolig 4 meter under meg paa havbunnen. Men det var allikevel ikke bare i havet vi fikk store naturopplevelser. Vi kom utrolig tett innpaa alle de dyrene vi kun hadde haapet aa se paa forhaand. Et knippe av dyrene vi kom innen 0.5 meters rekkevidde er: haviguana, bluefooted boobies, sjoeloever, havskilpadder opp til 250 kilo og albatross. Det var rett og slett imponerende hvor lite de brydde seg om oss. Det virket nesten som om noen av de poserte for oss i det vi kom forbi. I tillegg til dette saa vi ogsaa flyvefisk bli jaget og spist av sjoeloever og delfiner som svoemte rett foran baugen paa baaten. Vi har tatt en god del bilder begge to, og vi satser paa aa faa lagt ut noen av disse, da de sier mye mer enn det skrevne ord.

En liten ting som vel boer nevnes er at baaten vi hadde duvet ganske saa mye, noe som resulterte i mange troette tryner paa morgenkvisten. Det var tydelig at folk, oss inkludert, ikke var vant til sjoens underfundigheter. Dette la dog ingen stor demper paa opplevelsen. Takk gaar til et flott crew som gjorde turen mulig for oss 16 turistene ombord.

Etter ankomst Quito har vi som sagt tatt det med ro. Roar er for oeyeblikket paa sykkeltur i naerheten av verdens hoeyeste aktive (ikke veldig aktiv naa) vulkan, Cotapaxi. Jeg valgte aa ta en hviledag for aa proeve aa bli litt bedre av en hersens forkjoelelse jeg har paadratt meg. Det er rart med det, vi har begge kommet oss gjennom begge GAP-turene uten nevneverdige problemer, men etter at vi var ferdig ser det ut til at kroppen slapper litt av og blir mer mottakelig for sykdom. Men det er ingen fare med noen av oss!

I morgen drar vi til Lima, for saa a sette kursen mot gamlelandet paa soendag. Noe er nevnt i denne bloggen, men mye er ogsaa sikkert uteglemt i forhold til turen vi har vaert paa. Men vi diskuterte litt igaar og vi ble skjoent enig om at vi har vaert med paa et eventyr vi aldri kommer til aa glemme. Opplevelsene, minnene og ikke minst de herflige menneskene vi har moett kommer vi til aa huske i all tid (det hjelper jo ogsaa med en ca 2200 bilder ). Dra paa tur, jeg er helt sikker paa at det gjoer en bedre rustet til aa takle hverdagens stress og mas.

Da har vi forflyttet oss over til neste land – vi sitter for oeyeblikket paa en fortaus-internett-kafe i Quito, Ecuador. Vi floey hit idag tidlig etter en sen kveld ute paa byen med gjengen igaar. Siste kveld man hadde mulighet til aa henge sammen, og det ble behoerig benyttet Dette resulterte i to troette typer paa vei til Quito idag, men naa er vi altsaa her.

Det har skjedd en del siden forrige post. For aa begynne paa starten har vi gjennomfoert den fryktede Inca Trailen. 42 km over 4 dager, hvor spesielt dag 2 skulle vaere vanskelig. Lettere nervoese satte 15 eventyrere seg inn i bussen onsdag 9/7 med kurs for km 82 av togruta som gaar helt opp til Machu Picchu. Vi hadde blitt briefet paa forhaand i forhold til pakking og lure tips og triks. Vi gaar nemlig ikke helt alene paa turen, i teamet vaart var det 19 baeree og 2 kokker. De bar henholdsvis 25 og 17 kilo hver. Selv baerte vi kun vaare dagstursekker som veide omtrentlig 5 kilo. Dette gjorde sitt til at turen forloep seg rimelig mye enklere. Den foerste dagen var en typisk oppvarmingsdag, vi gikk i en 6-7 timer med totalt omtrent 600 meter stigning. Gruppa var i fin form, mye takket vaere de omtalte baerere og kokker (det er utrolig kjekt og komme fram til lunsj som er ferdig laget, servert i et flott telt ). Dag 2 skulle vi opp det saakalte Dead Woman´s pass, dette er en sammenhengende stigning paa 900 meter som tok oss fra 3300 meter og opp til turens hoeyste punkt paa 4200 meter. Vi la i vei i fin fart, og spesielt Roar, heretter kun omtalt som Ice Man i gruppa hadde ogsaa fin fart over toppen. Vi i foerste gruppe naadde toppen etter ca 2.5 timer. Godt fornoeyd med oss selv, men enda mer fornoeyd med baererne vaare, fantastisk gjeng! Paa toppen ble de obligatoriske gruppebildene tatt foer det bar nedover i “lavlandet” igjen. Vi skuille ned paa ca 3500 foer vi skulle opp til 3800 igjen. Dagen forloep bra og det var 15 troette turdeltagere (og sikkert 21 troette hjelpere) som sovnet stille inn den kvelden. Dag 3 var en kort dag paa kun 4 timer – men vi hadde naa kommet oss ned i “cloud forest”. Terrenget skiftet med et karakter fra karrig fjellandskap til frodig jungellignende landskap. Temperaturen steg ogsaa, og det var som om vi var paa en helt ny plass. Fikk ogsaa med oss to flotte Inca-ruiner hvor vi var nesten helt for oss selv. Fascinerende hvordan de har utnyttet fjellsidene til aa bedrive jordbruk. (Intern: Glorudsbakken blir plutselig ikke saa bratt lenger ).

Dag 4 var den store dagen, vi stod opp 0350 for aa vaere foerst opp til Sun Gaten, og dermed postkort-bildet av Machu PIcchu. 0530 travet vi i vei for aa naa maalet en liten time lenger fram. Vi startet som gruppe 3 fra checkpointet, men tetgruppen bestaaende av hare Emma Hickie fra Australia, mannen hennes Adrian Blake og Roar og meg tok raskt igjen ei gruppe. Den siste gruppa tok vi igjen i stigningene opp mot Sun Gaten. Det hele utviklet seg til et race opp de siste trinnene opp trappa. Ice man (Roar) kjempet en innbitt kamp mot en svenske som tok i bruk ufine triks i ren Blodstrupmoen-stil. Men Ice man viste seg som den kjempen han er og kom foerst opp! Men vel oppe saa vi ikke en dritt. Taaka laa tett over Inca-byen. Vi ble allikevel lovet at den skulle lette og etter hvert som resten av gruppa tok oss igjen lettet det gradvis, og innen vi hadde kommet oss ned til selve Machu Picchu hadde det saa godt som lettet fullstendig. Og for et skue som ventet oss, byen er virkelig flott og mye stoerre enn de andre ruinene vi hadde sett. Vi ble fortalt at byen opprinnelig ble brukt for aa ha som opplaeringssted og senere offersted for unge jomfruer (relativt makabert). Men dette resulterte i en rekke flotte templer og andre bygninger. Hele gruppa var skjoent enig om at det hadde vaert en flott tur, som ikke hadde vaert saa vanskelig som framstilt, ikke minst takket vaere baererne og kokkene vaare. De gjoer dette til en luksus-tur!

Etter en hviledag i Cuzco vendte vi som nevnt nesen mot jungelen. Endelig skulle vi faa litt varme i kroppen. Vi tok fly til Puerto Maldonado, og varmen som moette oss var akkurat som forventet. Rundt 32 grader og ca 95 % luftfuktighet. Etter en times busstur og 2 timer paa elva Tambopato kom vi fram til Tambopato jungle lodge. Som resten av turen var det ogsaa her all mulig komfort – med god mat, bar paa stedet og varmt og kaldt vann i bungalowene vaare. Vi “delte” bungalow med vaare etter hvert gode venner og naboer Emma og Adrian. For aa see dyrelivet maatte vi ut om kvelden. Foerste kveld ble brukt for aa se etter insekter, edderkopper og aper. Jepp, jeg har noen “flotte” edderkopp-bilder som ligger og venter. Vi fikk ogsaa med oss noen flotte nattaper som hoppet rundt i traerne over oss. Neste dag var kveldsutflukten Cayman-spotting. Dette er smaa krokodiller som finnes langs elvebreddene. VI saa noen, men de oppholdt seg stort sett i vannskorpa, med kun nese og oeyne over vannet.

Vet ikke helt om jeg er saann kjempefornoegd med dette oppholdet. Hadde trudd vi skulle sett mer, spesielt papegoeyer. Men det er fullt mulig at det er vi som begynner aa bli bortskjemte Vi har vel egentlig ikke hatt noe aa klage paa saalangt paa turen.

Etter ankomst Lima igjen fra jungelturen ble det altsaa avskjedsfest med gjengen. Dere kommer nok ikke til aa lese dette, og ingen av dere forstaar norsk, men TUSEN TAKK for at dere har gjort turen uforglemmelig for oss begge. Vi har hoert rykter om slaasskamper bland andre grupper, dette var aldri noe tema for oss. Takk ogsaa til turleder David. Du er en underlig skrue, men du ordner absolutt alt, og har et humoer som er vanskelig aa overgaa! Takk, bitch

Naa er vi igang med siste etappe av eventyret. Vi joiner opp med en ny GAP-gruppe i morra for aa reise til Galapagos – mye moro gjenstaar med andre ord! Ha det fint dere hjemme i Norge, og vi sees om ca 10 dager Og om noen skulle lure paa om de burde teste ut Soer-Amerika, saa kan vi trygt anbefale det Till next time

Igaar ble en slapp dag i Cusco da de fleste var slitne etter tur og fest dagen foer. For vaar del ble dagen brukt til aa besoeke en kjent inca-ruin kalt “sexy woman”. Vi gadd ikke betale 65 kroner for aa komme inn saa vi spaserte heller rundt paa utsiden. Dette resulterte i at samtlige vakter rundt ruinene holdt oss under oppsyn. Saa fort vi passerte en vakt meldte han fra paa walkie talkie at vi “had left the premises” og at neste vakt maatte passe paa. Vi satte oss ned paa en hoeyde litt ovenfor ruinene, med en vakt som tuslet rundt oss hele tiden

Paa kvelden dro de fleste ut for aa spise paa den etter hvert mye omtalte restauranten til vaar guides tante. Noen av oss (oss inkludert) hadde paa forhaand bestilt landets nasjonalrett, nemlig marsvin. Dette skulle visstnok vaere en delikatesse, saa vi gledet oss naturlig nok til en kulinarisk opplevelse. Marsvinene kom helstekte og gliste stygt paa oss. Etter at de ble kuttet opp fikk vi proeve oss paa kjoettet. Det var ikke spesielt godt. Det var salt, seigt og uapetittelig. 6 marsvin ble bestilt, og 6 marsvin ble sendt tilbake igjen. En daarlig opplevelse!

Naa sitter vi paa flyplassen for aa reise inn i jungelen. Litt smaadaarlige i magen i det siste begge to, men ingenting alvorlig. Ut paa tur!

Vi kom oss til Cusco med fly idag. Slitsom kveld i en by utenfor Puno, men det var helt klart verdt det naar flyet tok av idag tidlig og vi var paa vei til Cusco. Naa gjenstaar det bare litt pakking og “the last supper” foer vi drar mot Machu Picchu og 4 dagers trekking

Naa satser vi paa fly til Cusco i morgen 0800. Faar tru det ikke blir mer troebbel pga streiken. Lite lysten paa aa miste Cusco, da det betyr at Machu Picchu trolig ogsaa gaar skeis. Turlederen vaar staar paa, saa regner med at det ordner seg Utenom litt troetthet i kroppen er vi ved godt mot

Vi befinner oss for tiden i 3800 meters hoeyde paa hotell Pukara ved Titicaca-sjoen. Siden sist har vi altsaa floeyet over Nasca-linjene. Det var ca 13 stk vi kunne se fra lufta, men etter den 8. omtrent maatte jeg si stopp pga mye hopping og detting med flyet. Det virket som om kapteinen var ganske fersk, da han maatte se i instruksjonsboka si titt og ofte. Men vi fikk tatt noen bilder og var generelt fornoeyd med aa komme ned igjen. Kvelden ble avsluttet med et flott maaltid tilberedt i varmegrop foer vi satte kursen mot Arequipa med nattbuss med egen bussvertinne. Turen tok 9 timer og kosta ca 35 kroner, inkludert frokost.

I Arequipa var det litt bysightseeing med innlagt besoek paa et kloster (Santa Catalina-klosteret tror vi ). VI spiste en voldsom lunsj bestaaende av et stort alpakka-kjoettstykke. Skikkelig salt og godt. Mer mat paa kvelden, foer vi stakk ut paa pub. Noen kom hjem rundt midnatt, mens andre kom hjem rundt 0530, dere faar spoerre hvem som gjorde hva . Her kommer altsaa tittelen inn. Taxi-turen hjem kostet 4 soles, eller ca 6 kroner. Sjaafoeren ble veldig glad for 1 sol i tips:)

Videre beveget vi oss virkelig opp i hoeyden (Arequipa ligger paa 2400 meter) da vi satte oss paa bussen mot Colca Canyon. Her skulle vi over et pass paa 4910 meter (daeven som vi oensket oss de siste 90 meterene). Vi maatte forberede oss litt paa turen, saa da ble det kokablader til 1 sol (ja, det er fra den samme planten som benyttes for aa framstille kokain ). Man tok 15 blader, litt forsteinet aske og tygde i 15 minutter. Det smakte ikke godt, og vi aner ikke om det virket, men vi foelte oss i alle fall i ganske fin form naar vi naadde toppen av passet. Her var det oerten suvenirsjapper som solgte mye “100 % baby alpakka-toey”. Men det er jo greit aa stoette lokalbefolkningen. Vi fikk ogsaa sett lama, alpakka og den ville varianten vacuna. Moro!

Vel framme i Chivay ved Colca Canyon (paa ca 3600 meter) ble det en liten spasertur i fjellene rundt, saa blant annet en lokal gravplass foer middag paa hotellet. Merker fortsatt lite til hoeyden.

Etter en god natts soevn stod vi opp 0530 for aa dra paa kondor-titting. Etter 2 timer busstur og en times spasertur var vi (og 150 andre turister) framme ved stedet hvor vi skulle kunne se kondorer. EN god stund passerte, men til slutt dukket de opp. Majestiske fugler som svevde rett over hodene vaare.

Naa har vi altsaa ankommet Puno etter en 6 timers busstur, og vi befinner oss paa 3800 meters hoeyde. Lite som har skjedd idag, har vaert og sett paa en gammel baat og i morgen blir det ut paa sjoen. Alle har det bra og vi har det generelt veldig artig!

Mange hilsener fra Anders og Roar (og sikkert resten av gruppa ogsaa )

Reisen over gikk egentlig veldig bra. Ingen forsinkelser paa flyene, men det er vel ikke aa anbefale aa matte vente gjennom natta pa Heathrow. Men det var vaar egen skyld, saa ingen grunn til aa klage der Ved ankomst Lima moette vi etter litt venting paa bagsje en fyr fra Gap som kjoerte oss til hotellet vaart. Vi gikk rett til sengs og gjorde oss klar for aa finne resten av gruppa dagen etter. Gruppa dukket opp og vips var vi “on the road”.

Foerste stopp paa plakaten var Pisco, en jordskjelvrammet by, men vi fant oss et riktig koselig hotell, der vi inntok en bedre middag igaar kveld. Idag gikk ferden videre til Balestas Islands. En fugleoey hvor vi sa pelikaner, “peruvian divers”, and sea lions.

Saa gikk turen inn til sandoerkenen en times tid utenfor PIsco, hvor firehjulinger og sandboarding stod paa programmet. Heftig aa spenne paa seg brettet og surfe nedover sanddynene. Men jeg var ikke spesielt god paa aa sta oppreist, saa det ble liggende nede etterpaa Naa har vi ankommet Nasca og i morgen blir det Nasca lines: enorme tegninger (10 km) risset inn i fjellet.

Underveis paa reisene gjennom Peru har vi set mye fattigdom. Husene staar halvferdige overalt, og det er fryktelig moekkete og loeshundene er overalt. Allikevel virker det som om folk generelt er fornoeyd med tilvaerelsen. De har tilsynelatende det de trenger av mat og klaer. Men man foeler seg allikevel litt vel hoeyt paa straa der man reiser gjennom deres “bakgaard”. Forhaapentligvis gaar pengene vi legger igjen tilbake til lokalbefolkningen, slik at vi kan hjelpe dem til aa faa en bedre hverdag.

Jeg har det altsa veldig bra salangt, og gruppa virker aa vaere sammensatt av en gjeng med reiselystne og hyggelige folk. Yngstemann er 18, og eldstemann er 42, men alle gaar bra sammen. Naa blir det saavidt tid til en rask dusj foer kveldens middag inntas  

Om resten av turen gaar like smooth som til naa ligger dette an til aa bli nettopp det eventyret vi forutsaa. Haaper alle hjemme ogsaa har det bra

Skulle gå inn et par nye sko i Nordmarka i helga, men det endte med et stykk gnagsår, får satse på en ny tur i løpet av morradagen for å se om det blir bedre da, ellers blir det nok å ta med seg de godt inngåtte fjellskoene. Nok en gang, better to be safe than sorry osv. Lurer på om vi har tatt for mye forhåndsregler jeg? Men regner med at vi kommer til å få oss noen overraskelser allikevel:) 

Det eneste som vel egentlig gjenstår nå er å få de siste dagene til å gå fram mot avreise… Merker at det blir mye lesing om andre som har vært på tur der i det siste, men snart står jeg der sjøl. Detta blir artig!!

Her vil du etter hvert finne litt om forberedelser vi har gjort før turen, og forhåpentligvis en rekke oppdateringer fra Sør-Amerika når vi først har kommet oss ned dit:) Kommentarer og hilsener setter jeg pris på:)